Hva mener du, når du sier unnskyld? Og hva hører du, når noen sier det til deg?

Dette er noe jeg har tenkt en god del på, dette med hva et “unnskyld” betyr.

Det er mange som slenger rundt seg med “unnskyld” i hytt og pine, flere ganger om dagen, det har tydeligvis blitt en del av dagligtalen vår. Men hva betyr det? Og betyr det det samme for alle?

Selv mener jeg at jeg sier “unnskyld” i mindre grad enn andre. Jeg bruker heller “beklager”, som for meg er en light-versjon av unnskyld.

Når noen sier unnskyld til meg, eller når jeg ber om unnskyldning, hører/mener jeg “Unnskyld! Jeg skal virkelig gå inn for å aldri gjøre det igjen.”

Når jeg hører beklager, eller sier beklager selv, hører/mener jeg “Beklager, sorry, herlighet så teit av meg, men.. jaja, sånt skjer.”

Folk som til stadighet sier unnskyld til meg (og i min bok egentlig ikke mener det), irriterer meg. Fordi det samme skjer ofte igjen, og da.. ja, da sier de unnskyld igjen da. Og for meg blir det rett og slett verdt lite.

For er ikke det å be om unnskyldning, det samme som å be om tilgivelse? Og hvis man forventer at andre skal tilgi en, bør man da ikke ha såpass respekt for andre, at man virkelig legger seg i selen for å ikke gjøre den samme feilen? Det skal sies at jeg såklart avogtil setter pris på en genuin unnskyldning, fordi jeg forstår at vedkommende virkelig tar det innover seg. Noe galt har skjedd, det skal ikke skje igjen, eller det skal jobbes hardt for at det samme ikke skal skje igjen.

Jada, det kan godt hende at jeg tar dette ordet altfor alvorlig, og at det er meg det “er noe galt med”, eller mere bestemt, at det er noe galt med “hørselen” min. Og med hørselen min mener jeg da, hvordan jeg oppfatter og tolker andres utsagn. For sånn er det jo, vi hører ikke alltid det den andre faktisk sier. Vi tolker, og vi leser kroppsspåk, vi tyder.

Kanskje de fleste mener “beklager” når de sier “unnskyld”. Kanskje det bare er meg som irriterer meg for mye over folks utydelighet, det kan godt være. =) Kanskje jeg skulle hatt en automatisk oversetter innebygd, som oversatte de aller fleste “unnskyld” til “beklager”.

Hvordan er det med dere? Hva mener du egentlig med ditt unnskyld, og hva hører du fra andres unnskyld? Og synes du at det å be om unnskyldning, er det samme som å be om tilgivelse?

Leave a comment

17 Comments.

  1. Unnskyld er et utvannet ord som har mistet sin betydning. Alle sier det, hele tiden, men få mener noe med det. Det er bare blitt noe man sier fordi det er forventet, ikke fordi man faktisk mener det.

  2. Unnskyld skal man KUN si hvis man faktisk mener det…

  3. @Joakim, signerer den!

    @TigerTine – helt enig, men så spørs det jo hva man MENER også da, når man først sier unnskyld.. om man egentlig mener “beklager, så teit av meg..” osv.. :)

  4. Jeg tror nok noen har øvd inn “unnskyld” for å slippe billig unna ting. Men jeg tror også det går an å merke det om det er en helhjerta unnskyldning eller om det bare er noen som prøver å lure seg unna noe..

  5. Er så enig!! Selv sier jeg beklager eller omforladels, da snakker vi om for eksempel å dulte borti noen, avbryte i en samtale, slike ting… Mens unnskyld kommer i bruk om jeg har gjort noe galt som jeg angrer på og som har såret noen andre….

    Er trist at ordet har blitt så utvannet….

  6. Hva man mener komme jo an på situasjonen. Jeg sier unnskyld om jeg dulter borti noen på gata, og mener der at det er min feil, og beklager for det. Så sier jeg unnskyld til venner og familie om jeg har gjort noe dumt eller sagt noe jeg ikke burde osv og mener da at jeg ikke mente å såre noen osv..

  7. Det kan godt hende at det er jeg som er sær altså :p

    @TigerTone, men når du sier unnskyld til venner og familie, etter at du har gjort noe du ikke burde, og du er oppriktig lei deg osv.. tenker du da at det unnskyldet ditt også samtidig betyr at du skal “gjøre alt du kan for at det samme skal skje igjen”?

    For det er det et “alvorlig unnskyld” betyr for meg iallfall, men som sagt – kan godt hende at det er jeg som er sær =)

    @Muriel og@Glasskår, ja, det er nok litt innøvd, og utvannet. Synd!

    Kanskje det egentlig finnes et annet ord for det, når man EGENTLIG mener “jeg beklager på det dypeste, dette var helt og holdent min feil, jeg er så lei meg”.

  8. Jeg har sluttet å si unnskyld, det er et ord som ikke blir tatt så viktig lenger. Så istedet når jeg har såret noen eller gjort noe galt jeg angrer på sier jeg det slik det er: “Jeg er veldig lei meg”.
    Unnskyld er utvannet som det sies over her. Dulting eller uhell svares med unnskyld eller beklager.

  9. Vi har en på fotballaget som sier UNNSKYLD hver gang ho gjør no galt. Til tider veldig irriterende, for det er ikke hver gang hun gjør no galt på en måte :P

  10. @Heidi, ingen dum løsning det heller, men det passer jo ikke helt om man bare egentlig vil si “beklager”.. Jeg blir jo ikke kjempelei meg om jeg dulter borti noen ;) Men på unnskyld er det en fin ting og si, for hvis man virkelig ønsker å be om unnskyldning, så vil man vel automatisk være lei seg?

    @charl8, ja.. jeg vet jeg kan være litt sånn selv, men da går det mere i “åh..sorry!”. Går nok i bølger, noen perioder er jeg mere “sorry-ete” enn andre :p

  11. Jeg bruker ikke ordet “beklager”, det passer ikke til dialekten min (nordlending), men jeg bruker “sorry” og “unnskyld”. “Sorry” bruker jeg sånn lett (og hvis noen mener jeg har gjort noe galt jeg burde unnskylde, men som jeg er uenig i, hihihi), og “unnskyld” er når jeg genuint mener det, sånn “unnskyld, det var ikke meningen, og jeg skal ikke gjøre det igjen”. Men jeg sier også “unnskyld?” når jeg ikke får med meg hva som blir sagt, for jeg er motstander av “hæ?”, og også “unnskyld meg?” som i “unnskyld meg, men er du seriøs nå?”. Du snakker om tilgivelse, og noen ganger synes jeg ikke “unnskyld” rekker til det, for som du ser, så er det for meg et litt flerbruksord, og da ber jeg om tilgivelse, ala “tilgi meg”. Men jeg synes på ingen måte at sånn som jeg bruker “unnskyld” er å utvanne ordet, det skal mer til for meg, heller litt som fjortisene! Men det er altså kun “sorry” jeg kan finne på å bruke selv om jeg ikke helt mener det. :)

  12. Unnskyld er et ord eller begrep jeg sjelden bruker eller hører andre bruke mot meg. Har jeg kommet feil ut i forhold til et annen menneske så ber jeg vel om tilgivelse og ikke unnskyldning. For meg betyr vel ikke unnskyld stort annet en et noe overfladisk og overforbrukt ord for kanskje å løpe fra ansvaret sitt. Men for all del unnskyld kan brukes om man skulle komme til å dytte borti en ukjent på bussen….

  13. @Marita: Nettopp, derfor skrev jeg også at: Dulting eller uhell svares med unnskyld eller beklager.
    ;)

  14. @trille, hehe ja, jeg også bruker sorry endel.. Egentlig et litt teit ord, når jeg “smaker” på det ;) Litt fjortiss =) For meg bruker jeg vel mest sorry, så beklager, og til slutt unnskyld – og “alvorlighetsgraden” er lik egentlig, med sorry som “lettest”.

    @Geir, om jeg dulter borti noen, bruker jeg sorry til venner, og beklager til ukjente på bussen. Tror jeg =)

    @Heidi, ah, misforstod litt jeg da. Sorry!! Beklager!? ;) :selvironi:

  15. Ord har nok noe ulik betydning, ut fra faktorer som alder, miljø osv. Man kan kanskje si at vi alle samkjører begrepene og ordene slik at flest mulig skal ha omtrent samme oppfatning om betydningen. Men man klarer vel aldri å få alle til å legge samme betydning i et ord eller utrykk, kanskje bare en fordel for mangfoldet.

  16. Interessant. Jeg kan nok kanskje si at jeg har samme holdning som deg til de to ordene. Jeg føler “unnskyld” er et dypere og mer sårbart ord, hvor det handler mer om alvor (?) og tilgivelse, mens med “beklager”, så er dette mer høflig, men også mindre høytidelig..?

    sv: Takk for kommentar! Jeg har såvidt vært innom tankefeltterapi, men jeg gikk nok ikke inn for det med min fulle sjel, og kanskje derfor ei heller kjente særlig effekt. Jeg var vel mer en slags forsøkskanin/øvelse for ei som holdt på å utdanne seg innen dette. Vi fant en del banketeknikker på f.eks kragebena, men bortsett fra dette har jeg ikke gått mer inn i det. Det er noen år siden nå.

  17. Tror jeg er ganske enig med deg her. I tillegg har man jo denne “jeg er lei for det” .. Som også er en unnskyldning. Hvor kommer den inn i dette, hva betyr den i forhold til unnskyld og beklager.

    Men det å si unnskyld når man egentlig ikke mener det, det er irriterende. Hvorfor gidder man å si unnskyld da? Er det bare for å blidgjøre den andre parten? Og blir ikke da den andre parten bare mer såra eller skuffet når det ikke blir sagt i riktig mening?

Leave a Reply


[ Ctrl + Enter ]