Dagen i dag har vært full av latter og glede, og ble avsluttet i latterkrampe. =) Når man har opplevd noe morsomt og vil fortelle andre om det, så kan det avogtil være omtrent umulig å få andre til å se det morsomme i noe, siden det ofte er type “hvis du hadde vært der, hadde du skjønt hva jeg mente”. Men, jeg prøver =)
Okei, forhistorie. Jeg går altså på et kurs om dagen, og vi har blitt en sammensveiset gjeng. Vi er 40 stykker, og det er ikke alle jeg har rukket å prate ordentlig med enda. På slutten av dagen i dag, på vei til parkeringsplassen, var vi 5-6 stykker som gikk sammen, og jeg gikk tilfeldigvis ved siden av ei jente som jeg ikke har blitt så godt kjent med enda. Hun er veldig utadvendt og sier ting rett frem, ikke alltid med filter, litt sånn som meg. I tillegg er jeg en person som assosierer i hytt og pine, ikke helt logisk alltid.
Alle prater om litt løst og fast, og plutselig hører jeg denne jenta komme med en strupelyd ala “hnggr…” som jeg tolker som “hihaa, jeg er sliiiten, lang daaaag, skal bli godt å komme hjem, hohooo!”
Altså:
Hun: *gurglelyd*
Jeg: *hermer*
Hun: *gjentar*
Jeg: (Tenker at “denne lyden ligner jo litt på…..”) “Jeg er feeeerdiiiiig, koom og tøøøhøøøørk!” *gjentar lyd*
Hun: “Eller.. oi..”
Jeg: “Nei.. oii, vent.. oi.. nei vent litt, jeg..uææ.. Nei!! NEI IKKE KOM INN ALLIKEVEL, LUKK DØRA!!!”
Herlighet, vi knakk sammen. Og det som i tillegg var utrolig komisk, var uttrykket til de andre, haha =)
Kanskje litt vel “usofistikert” humor, men VI lo da iallfall =)
Haha, det er akkurat sånne episoder som gjør livet verdt å leve :D (Note to self: skrive opp latterkramper på The bright side på bloggen min)
hehe! Man skal ha det litt moro og det er de små tingene i livet som er viktig!
@Muriel, latterkramper er viktige å ta vare på! En gang hadde jeg en liten bok hvor jeg samlet alle fine ting som skjedde, både lure ting som ble sagt, lure ting jeg kom på + alle fine/morsomme/dyrebare øyeblikk. I den boka var negative ting helt forbudt, det skulle være en slags positivitetsbok som man kunne ta frem og mimre litt i når det trengtes.
@Glasskår, det er jo det – alle disse bittesmå øyeblikkene :) De skulle egentlig vært festet med superlim på sjelen, sånn at man alltid fikk øye på de.
Hehehe, det enkle er ofte det beste!! :D
Akkurat nå savnet jeg plutselig veldig Marita & Tamsin kvelder anno 1998 eller der :)
LOL!
Meget bra!! Latter forlenger livet, og slike små øyeblikk er ufatterlig dyrebar ;)
@Lene, jupp! :)
@Tamsin, ååh, mimre mimre! Vi hadde mange fine og artige og kompliserte og filosoferende og hysteriske stunder, ja! :))) Håper du og din nyfødte har det bra, forresten! :)
@TigerTone, mm, som jeg sa, de skulle vært klistret med superlim til sjelen! :)